TEST DEG SELV side 100–101

Formålet med markedsføringsloven er å føre tilsyn med at markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår går riktig for seg i forbrukerforhold og gripe inn mot virksomhet som er i strid med god markedsføringsskikk, jf. § 1, se § 2.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet er to uavhengige forvaltningsorganer som skal føre tilsyn med reglene i markedsføringsloven, jf. § 32. Disse to organene kan gripe inn mot markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår som er i strid med loven.

Forbrukertilsynet skal, ut fra hensyn til forbrukerne og hensynet til likestilling mellom kjønnene, føre tilsyn med at de næringsdrivende driver markedsføring og bruker avtalevilkår som er i samsvar med reglene i markedsføringsloven. Forbrukertilsynet kan blant annet forby annonser og annen reklame, se § 39. Brudd på reglene kan føre til gebyrer eller straff, se § 39 og § 48.

Markedsrådet er et domstolliknende organ. Det behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak, jf. § 37. Har Forbrukertilsynet for eksempel forbudt en bedrift å bruke en spesiell reklamefilm, kan bedriften anke avgjørelsen inn for Markedsrådet.

Med «god markedsføringsskikk» menes markedsføring som ikke krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, bruker støtende eller påtrengende virkemidler eller er i strid med likeverdet mellom kjønnene, jf. § 2.

Markedsføring som oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd på vanlige sikkerhetsnormer, krenker allmenn moral. Markedsføring av utstyr til å overhøre naboens private samtaler er et eksempel som ifølge Markedsrådet også i strid med god markedsføringsskikk. Det er bare grove overtramp av den alminnelige moraloppfatningen eller de etiske normene i samfunnet, som rammes. Det er ikke nok at reklamen er «uheldig», «umoralsk», «stilløs» eller liknende.

Støtende markedsføring kan være reklame som oppfordrer til lovbrudd, brudd på sikkerhetsnormer eller miljøskadelig atferd. Det kan også være reklame som underbygger diskriminerende holdninger til religion, etnisitet, kjønn mv.

Særlig påtrengende kan markedsføringen være hvis den bruker for sterke virkemidler. Et eksempel er en reklamekampanje fra firmaet Benetton i 1992 der det ble brukt autentiske bilder av drepte soldater fra krigen i Bosnia-Hercegovina og av døende aidspasienter. Hensikten var å kople samfunnsengasjement til bruken av firmaets klær. Markedsrådet stemplet kampanjen som støtende og urimelig overfor forbrukerne, det vil si at den var i strid med markedsføringsloven § 2(1).

Reklame som framhever kjønnsrollene på en støtende måte for det ene kjønn, er i strid med § 2(2).

Det er forbudt å utnytte et kjønns kropp på en støtende eller nedsettende måte. Problemet er som regel bruk av kvinnekroppen som blikkfang når det ikke er noen direkte sammenheng mellom kvinnens kropp og det produktet som skal markedsføres.

Dokumentasjonsprinsippet i markedsføringsloven går ut på at alle påstander om tidligere pris, produktegenskaper og liknende, skal kunne bevises. Blir det for eksempel påstått at et produkt blir solgt til halv pris, må det kunne dokumenteres at varen faktisk er solgt til den påståtte før-prisen, jf. § 3(2).

En reklameannonse fra Norsk Tipping framstilte en person som het Magnhild Lorentzen og påstod at hun hadde vunnet kr 5 230 000 første gang hun spilte «Gull-lotto». Det viste seg at både personen Magnhild Lorentzen og hennes vinnerhistorie var rent oppspinn, uten rot i virkeligheten. Reklamen var ut fra dette i strid med dokumentasjonsprinsippet i markedsføringsloven, jf. § 3(2).

Markedsføringsloven § 3.

Markedsføringsloven § 3(1) sier at markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. Regelen er begrunnet i at markedsføringen ikke skal være villedende eller urimelig overfor forbrukerne og dermed i strid med en eller flere av §§ 6 – 8. Det vi si at markedsføringsbudskapet skal utformes slik at det tydelig går fram av sammenhengen at du har med markedsføring å gjøre når du leser en avis eller ser på TV. Markedsføring skal ikke seile under falskt flagg som journalistisk reportasje eller liknende. Såkalt «snikmarkedsføring», som går ut på å lure reklame eller markedsføring inn i redaksjonelt stoff i aviser eller på TV, er forbudt. Derfor ser vi ofte at annonser på avissider med mye redaksjonelt stoff, er merket med ANNONSE og en ramme rundt som skiller redaksjonelt stoff og reklame eller markedsføring.

I forarbeidene til loven er det vist til forskrift om urimelig handelspraksis («Svartelista») punkt 11. Dersom en næringsdrivende har betalt for en produktomtale eller liknende i en redaksjonell artikkel eller reportasje, skal dette komme tydelig fram for forbrukerne. Praksis er at artikkelen skal merkes med «annonse» eller at det på annen måte gjøres klart at artikkelen inneholder markedsføring.